Jeg har naa startet mitt aar her i Brasil, og jeg kan med en gang si at det er det beste valget jeg noen gang har gjort. Jeg har naa värt her i tre uker, og opplevelsene mine er allerede mange.
Aa väre utveksling byr paa mange utfordringer, baade gode og daarlige.
Jeg ankom Rio de Janeiro 26.juli 2009, og det var en lang reise. Jeg var saa heldig aa faa dra med Kristina som jeg kjente fra för. Vi dro fra Oslo til Paris og fra Paris til Rio.
Jeg tror aldri jeg har hatt saa blandede følelser noen gang. Jeg var baade utrolig spent over aa faa oppleve noe nytt, men ogsaa veldig trist fordi jeg forlot alt det jeg kjenner til.
Kristina og jeg mötte en jente fra Ungarn i Rio, noe jeg syntes var veldig spennende. Orsy kunne ikke mye engelsk, men med litt blanding av engelsk og bruk av hender saa fikk vi igang en liten samtale. Vi hadde alle tre en felles glede over at vi endelig var trygt fremme.
Vi ble mött paa flyplassen av Ruy, vaar YFU leder. Han tok oss med til bilen, som deretter skulle kjöre oss til utvkslingscampen. Allerede etter en liten stund kunne jeg se Brasils vakre landskap men ogsaa kontraster. Paa en side ser du höye bygninger og vakre strender, men bak alt dette ligger det ödelagte hus og vandrende gatebarn med et haap om aa finne omsorg et eller annet sted. Jeg syntes dette var veldig vanskelig aa takle, og jeg merket allerede en forandring i meg selv. Etter ca. 40 minutter var vi fremme i en liten by som heter Marica. Her skulle vi tilbringe fem dager. Jeg maa innrömme at jeg först ble litt sjokkert over aa maatte dele et lite rom med seks jenter, jeg hadde heldigvis Kristina. Dusjene hadde ikke varmt vann, noe som var veldig hardt for meg paa begynnelsen, men som jeg overraskende nok ble vant til. Vi matte staa opp klokken seks hver dag, og vi hadde portugisiske timer. Dette synes jeg var veldig göy og lärerikt. Jeg mötte mange hyggelige folk fra forskjellige deler av verden. Men mesteparten kom fra Tyskland.. Jeg hadde aldri trodd at tyskere var saa fulle av liv, men det viste seg at de er meget glad i aa skape liv for resten av oss.. Etter fem dager paa campen dro jeg endelig videre til Recife, her skal jeg tilbringe mitt aar. Flyturen tok 2 timer, og jeg ankom flyplassen i stor spenning om möte med min nye familie. Jeg hentet bagasjen min og gikk ut, der stod min nye flotte familie paa fem. Evaristo og Monica som er foreldrene mine, og Julia, Lucas og Alice som er sösknene mine. Vi kjörte til leligheten vaar som ligger rett ved stranden. Jeg ble imponert over hvor stor den er, jeg gikk meg til og med bort inne i leiligheten..
Samme helg dro jeg paa fest med sösteren min, noe som var utrolig göy. Her fikk jeg opplevd brasilianeres store kjärlighet for dans. Alle guttene kunne danse, og lärte meg den nye dansestilen som heter forro. Jeg ble veldig godt tatt i mot, og jeg nöt kvelden veldig og la meg med et smil.
Helgen etter startet jeg paa skolen min som heter Atual, den ligger i Boa Viagem der jeg bor. Det er en stor skole med mange dyktige elever. Jeg tok paa meg skoleuniformen for förste gang, noe som var uvant men ogsaa veldig spennende. Jeg gikk inn i klassen min med rektor, broren min og faren min. I klassen min er det 55 elever, og bare 15 av dem er jenter, saa jeg var veldig nervös. Men broren min som gaar i samme klasse, tok godt vare paa meg. Jeg har aldri blitt snakket til av saa mange paa en gang. Alle ville vite alt om meg og hvor jeg kom fra. Jeg skjönte ikke mye av hva de sa, men prövde saa godt jeg kunne aa svare dem. Jeg dreit meg ut en del ganger.. jeg sa foreksempel til en gutt i klassen min: Eu gosto muito da sua lingua.. Noe som har en dobbel mening: Jeg liker spraaket\tungen din veldig godt.. Alle fikk seg en god latter, men jeg bare lo med. Jeg trives veldig godt med min nye familie og mine nye venner. Jeg haaper aaret bringer gode opplevelser og vakre minner. Skriver mer en annen dag om mine opplevelser her i Brasil..
God natt. :)
